Å ha tinnitus (øresus) er å oppleve lyd som ikke stammer fra en ytre lydkilde. Lydene høres i ørene eller i hodet, ofte som ringing, piping, summing, sus eller dur. Tinnitus kan variere i styrke, fra nesten uhørlig til øredøvende sterk lyd. Noen hører den konstant, mens andre opplever at lydene kommer og går.

Milde former for tinnitus er svært vanlig. Omkring 10 % av oss opplever tinnitus ofte, og noen få får en tinnitus som påvirker hele livsførselen.

Tinnitus er nerveimpulser som hjernen oppfatter som lyd, selv om det ikke kommer lydsignaler utenfra. Disse nerveimpulsene oppfatter vi oftest når det er relativt stille rundt oss, for eksempel på soverommet, eller når vi kommer inn i et stille rom etter å ha oppholdt oss et sted med mye lyd.

Årsaken til at tinnitus utløses – og at vi blir oppmerksomme på den – kan skyldes både mentale og fysiske forandringer. For eksempel opplever noen tinnitus for første gang når de pensjoneres eller når de selv eller familien får helseproblemer. Tinnitus kan også komme etter kraftig støy eller musikk, og kan utløses av en forandring av hørselen.

Mange som får tinnitus oppfatter den som et faresignal som tar stadig sterkere kontroll over hverdagen. Lyden kan gjøre det vanskelig å konsentrere seg om alle slags gjøremål og dominerer både tanker og oppmerksomhet. Ved å gi tinnitus fokus, lytte oppmerksomt og også knytte frykt og bekymringer til den, lærer vi hjernen til å registrere tinnitus bevisst. Da vil følsomheten for lyden øke, og vi er inne i en negativ spiral.

Tinnitus er sjelden et symptom på alvorlig sykdom, men kan være svært ubehagelig.